Historien om Shetland Sheepdog

Shetland Sheepdog, ofte kjent som Sheltie, er en gjeterhund rase. De er små og mellomstore hunder og kommer i en rekke farger; sobel, trefarget, blå merle og sort/hvit. De er vokale og energiske hunder som alltid er villig til å  jobbe hardt. De er delvis hentet fra hunder som brukes på Shetland for gjeting og beskyttelse av sauer. Rasen ble formelt anerkjent i 1909 av den Engelske Kennel Klubb.

Shetland Sheepdogs' tidlige historie er ikke kjent. Selv med den ukjente opprinnelsen, har man kommet frem til at sheltie trolig er etterkommer av små eksemplarer av den skotske collie og King Charles spaniel. Den ble utviklet for å passe  små sau for Shetlandsøyene, som på grunn av sitt tøffe klima har utviklet andre småvokste dyr som for eksempel shetlandsponnien. I dag er rasen en gård hund og familiehund.

De var opprinnelig en liten blandet rase hunden, ofte 25-33 cm i høyden, og det er antatt at den opprinnelige Shetland gjeterhunden var av Spitz type som ble krysset med en collie-type fra fastlandet i Storbritannia. I begynnelsen av det 20. århundre, laget James Loggie en liten Rough Collie til avlsdyr og bidro derfor til å etablere det som skulle bli den moderne Shetland sheepdog.

Det opprinnelige navnet på rasen var "Shetland Collie", men på grunn av uenighet blant Rough Collie oppdrettere på den tiden ble rasens navn formelt endret til Shetland Sheepdog.

I motsetning til mange miniatyr raser som ligner sine større motstykker, var ikke denne rasen utviklet bare ved å avle frem Rough Collie i mindre og mindre størrelse. Den opprinnelige sheepdog fra Shetland var en Spitz-type og sannsynligvis lik den moderne islandske sheepdog. Denne hunden ble krysset med arbeidene collies fra fastlandet brakt til øyene for deretter  blitt brakt til England. Den opprinnelige Spitz-type som gjetet sau på Shetland er nå utdødd, etter å ha blitt erstattet med gjeterhunden Border Collie. Shetland Sheepdog i sin moderne form har aldri vært brukt som en brukshund på Shetland, og ironisk nok skal den  uvanlig der.

Da rasen opprinnelig ble introdusert av oppdrettere kalte de dem Shetland Collies, som igjen opprørte Rough Collie oppdrettere. Så navnet ble endret til Shetland Sheepdog. Under begynnelsen av det 20. århundre, ble rasen ytterligere krysset med Rough Collies å bidra til å beholde den ønskede Rough Collie typen,  faktisk var den første AKC Sheltie champion sin mor  en ren Rough Collie tispe.

Året 1909 markerte den første anerkjennelse av Sheltie av den Engelske Kennel Klubb, med den første registrerte Sheltie å være en tispe som het Badenock Rose. Den første Sheltie  registrert av American Kennel Club var "Herre Scott" i 1911.

Helse og temperament til "Sheltie"

Temperament

Sheltien er en trivelig og aktiv familiehund med et generelt godt gemytt. Den har en praktisk størrelse og er gjerne svært oppmerksom og derfor lett å dressere. Man skal være oppmerksom på at rasen fortsatt har et sterkt gjeterinstinkt og kan legge seg til å jage biler, syklister og andre ting som beveger seg raskt. Rasen trenger faste og stødige eiere, men bør behandles mykt på alle måter. Ofte er et lite kremt nok til at hunden forstår at den har gjort noe galt. Mange sheltie-eiere har god erfaring med såkalt klikkertrening. Rasen trenger såvel mentale som fysiske utfordringer for å trives maksimalt, selv om den ikke er spesielt mosjonskrevende av natur. I så måte passer den for de fleste. Den regnes som flink med egne barn, men er ofte noe skeptisk overfor fremmede.

Pelsen trenger regelmessig børsting for å unngå at den floker seg. Den bør tidlig tilvennes slik børsting, spesielt på bakføttene og halen der pelsen er grov. Ører og tenner må også sjekkes regelmessig. Også bading og føning må den også vennes til, men den bør ikke såpevaskes oftere enn en gang i måneden. Sheltier er gjerne ikke så glad i vann, selv om dette er individuelt.

Fysikk

Shetland Sheepdog er liten hunderase. Den ideale mankehøyden for tisper er 35,5 cm (+/- 2,5 cm) og 37 cm (+/- 2,5 cm) for hannhunder. Vekten ligger på ca. 5-10 kg. Ørene er små og tett plassert på toppen av skallen. I rasestandarden står det at hundens ører skal ha fremoverbøyde øretipper, hundens ører kan reise seg og bør passes på hvis en ønsker vipper. Hodet er stumpt kileformet med flat skalle, moderat bred og uten markert nakkeknøl, kinnene er flate og snutepartiet er rundet. Skalle og snuteparti er like lange og parallelle med lett markert stopp. Den skal ha et våkent uttrykk.

Pelsen har lange, rette og grove dekkhår. Kort, myk og tett underull. På hals og bryst er det rikelig med pels som danner man og brystpels, rikelige faner på forbeina. Over hasene på bakbena har den rikelig pels i form av «bukser». Halen har rikelig med pels, den når ned til haseleddet og bæres sabelformet. Den kommer i flere fargevarianter, sobel/hvit, sort/hvit, blue merle og tricolour.

Pleie og sykdommer

Shetland Sheepdog var opprinnelig brukt til gjeting av smådyr og fugler hjemme på tunet på gårdene på Shetlands øyene. Men den hadde også en viktig oppgave i å si ifra om dyr eller mennesker nærmet seg tunet på gården.I dag blir den primært brukt som selskapshund, men den er fortsatt en glimrende gjeterhund. Den er lettlært og rask, noe som gjør den til en svært populær hund i agility- og lydighetskonkurranser.

Denne rasen kan få en plage som heter PRA. Resultatet kan være at hunden blir blind. PRA er en gruppe genetiske sykdommer som kan forekomme hos enkelte hunderasere.