Historien om Rottweiler

Opprinnelsen til Rottweiler er ikke så godt dokumentert, derfor er selve bakgrunnen  krydret med antakelser som indikerer sannsynligheten til at rasen  nedstammer fra en av krøtterhund fra antikkens Roma. Denne krøtterhunden er beskrevet av ulike akkrediterte kilder om en Mastiff-type,  pålitelig, robust, arbeidsvillig, høy intelligens og med et sterkt vokterinstinkt.

Overgangen fra romerks gjeterhund til hunden vi kjenner i dag som Rottweiler kan tilskrives de ambisjoner romerske keisere hadde til å erobre Europa. Svært store hærer var nødvendig for disse ekspedisjonene og logistikk for fôring av antallet menn ble en viktig faktor. Man hadde jo ingen måte å holde maten kjørlig derfor hadde man med seg kjøttet i levende tilstand. Man brukte derfor  hunder som var i stand til å holde flokken samlet  under den lange marsjen. Den ovenfor beskrevne "Mastiff-type" ble bemerkelsesverdig egnet til både gjeter jobben og vokte matlagrene om natten.

Den romerske hærens bevegelser varierte i omfang, men den er av interesse fant sted ca 74 e.kr. Deres rute over Alpene endte i det som nå er Sør-Tyskland. Arae Flaviae, som den nye territoriumet ble kalt, hadde et fortrinn av klima, jordsmonn, og den sentral beliggenheten. Det er mye som peker til den fryktløse romerske krøtterhunden på denne ruten fra Rom til bredden av elven Neckar spilte en en viktige rolle.

Vi har ingen grunn til å tvile på at etterkommere av de opprinnelige romerske krøtterhunden fortsatte å vokte buskapsflokkene gjennom de neste to århundrene. Rundt 260 e.kr.   kastet befolkningen i Schwaben romerne fra arae Flaviae og tok over byen. Landbruk og handel med storfe forble primærnæring og  videre behov for hundene.

Rundt 700 e.kr. bestilte den lokale hertugen oppføring av en kristen kirke bygget på tuftene av de tidligere romerske bad. Utgravninger avdekket de røde fliser fra romerske villaer. For å skille byen fra andre, kalte de den Das Rote Wil (De Røde Fliser), som senere ble til dagens  Rottweil.

Rottweils dominans som et kultur og handelssenter økte med uforminsket styrke og midten av det 12. århundre ytterligere berømmelse og rikdom. En helt ny by med forseggjorte festningsverk ble bygget på høyder over elva. Med denne økte sikkerheten blr det  økt handel hos storfe. Slaktere holdt seg til området rundt og skaffet seg  flere hunder for å drive kveg trygt til og fra markedene.

Etterkommerne av den romerske krøtterhunden fortsatte som jobb som kveghund uten avbrudd frem til midten av det 19. århundre, da  drivende  storfe ble forbudt, og i tillegg kom eselet og jernbanen og erstattet hundevognen.

Rottweiler Metzgerhund (slakter hund), som rasen kom til å bli kalt, gikk deretter harde tider i møte. Dens funksjon hadde blitt alvorlig innskrenket og i de dager måtte hundene måtte gjøre seg tjent for å bli værene  ellers  var ingen grunn  deres eksistens. Antallet Rottweilere falt så radikalt at det på en i utstilling i Heilbronn, Tyskland, i 1882  rapporterte bare ett dårlig eksempel av rasen stede.

Det kommer ingen ytterligere omtale av rasenfør det i 1901 ble dannet en  kombinert Rottweiler og Leonberger Club. Denne klubben var kortvarig, men bemerkelsesverdig fordi den første Rottweiler standard ble skapt i regi av denne klubben.

I disse årene (1901-1907) fant man igjen en jobb som passet Rottweileren meget godt; som politihund. Flere klubber ble organisert hvor sterk uenighet rådet. I 1921  ble det  enighet om å danne Allegmeiner Deutscher Rottweiler Klub (ADRK). Opptil etableringen av ADRK   var 3400 Rottweilere allerede registrert i tre eller fire klubber. Alle duplikasjoner og forvirring endte med ADRK utgivelse av sin første stambok i 1924. Siden etableringen, til tross for vanskelighetene under og i etterkant av andre verdenskrig, forble ADRK  intakt og gjennom sitt lederskap, opplysning og  målbevisste avlsarbeid har rasen blitt fremmet både i Tyskland og i utlandet.

Helse og temperament til Rottweileren

Temperament

Rottweileren er kraftig, rolig, lærenem, modig, selvikker og sterkt knyttet til sin eier og familie. Lojal og beskyttende. De vil forsvare sin familie hvis de føler det nødvendig, tilsynelatende immun mot smerte. Den trenger  en eier som er mentalt sterk, rolig, men bestemt og i stand til å håndtere den massive størrelsen. En lærervillig, naturlig vakthund med et avslappet og  balansert temperament. De er svært intelligente og har bevist sin verdi og vel så det i politiet, militære, og i toll arbeid over mange århundrer og kan trenet til konkurranse lydighet. På grunn av sin størrelse, bør treningen begynne når hunden er en liten. Denne rasen trenger mye "lederskap" og god sosialisering. De vil ikke være fornøyd begrenset til en kennel eller bakgård.   Når en Rottweiler er godt sosialisert og trent, vil den være en god lekekamerat for barna. Det vil akseptere katter, andre hunder og andre husdyr, så lenge hunden har blitt sosialisert godt og har gode eiere/leder. Venner og slektninger av familien er normalt møtt entusiastisk velkommen. For fremmede sanser hunden dårlige intensjoner og de kommer da ikke lenger enn til inngangsporten.

Fysikk

Rottweiler har en muskuløs, massiv, kraftig kropp. Hodet er bredt med en avrundet panne. Snuten er godt utbygd. Tennene møtes i saksebitt. Den brede nesen er svart. Leppene er svarte og  munnen er mørk inni. De mellomstore øyne er mørke og mandelformede. Noen Rottweilere har vært kjent for å ha blå øyne eller ett blått og ett brunt øye. Denne egenskapen er ikke godkjent i utstillingsverden og oppfyller ikke rasestandard. Ørene er trekantede, med føring fremover.  Brystet er bredt og dypt. Pelsen er kort, hard og tykk. Den er svart med rust til mahogny markeringer på kinnene og snute, labber og ben. En rød farge med brune tegninger eksisterer også. Det er en mangel i hårgenet som gjør fargen til en lysere rødfarge.

Pleie og sykdommer

Rottweiler trenger mye mosjon. Du kan ikke gi disse robuste hunder for mye arbeid eller trening, de stortrives med det. De trenger å bli tatt på daglig spaser- eller joggeturer. Med turer i skogen og åpent terreng blir de svært fornøyd, og de har ikke lyst til å stikke fra deg. Svømming eller løping ved siden av en sykkel er perfekte aktiviteter for denne rasen.

Den glatte, skinnende pels er lett å stelle. Børst med en fast børste og vask den bare når det er nødvendig. Denne rasen er en gjennomsnitt røyter.

Denne rasen er utsatt for  hofteleddsdysplasi samt entropion (innsnevring av åpningen mellom øyelokkene). Har en tendens til å snorke. Kan  lett overspise seg.