Historien om Kangal

Tyrkerne hevder at kangalen er en urgammel hyrde/vokterhund. Den antas å være relatert til den tidlige mastiff-typen avbildet i assyrisk kunst. Rasen er oppkalt etter Kangal distriktet i provinsen Sivas i det sentrale Tyrkia hvor den mest sannsynlig stammer fra. Selv om rasen er assosiert med familien Aga av Kangal, som var og er store landeiere og høvdinger, er de oppdrettet av landsbyboere som er stolte over hundenes evne til å beskytte sine flokker av sauer og geiter fra rovdyr som ulv, bjørn, og sjakaler.

Den relativt isolerte Sivas-Kangal regionen har holdt Kangalen utenfor kryssavl og har derfor resultert i en naturlig rase av bemerkelsesverdig ensartet i utseende, gemytt og atferd. Til tross for sin regionale opprinnelse, anser tyrkerne Kangalen som sin nasjonale hund. Den tyrkiske regjeringen og akademiske institusjoner driver selv med kennel hvor hunderasen Kangal avles opp og hvor stamtavler vedlikeholdes nøye.

Det er kjent at noen tyrkiske hundene ble brakt til Vesten før det ble gjort forsøk på å få rasen offisielt godkjent. For eksempel er en Mr Buckland rapportert å ha importert en imponerende hund som het Arslan til England i begynnelsen av 1900 tallet. Ekteparet Nelsons importerte sin første Kangal til USA i 1985. Denne hunden, og påfølgende import, er fortsatt grunnlaget for Kangalrasen i USA.

Ekte Kangal er fra provinsen Sivas og byen Kangal.

Men helt hvordan den moderne hyrdehunden i Anatolia, dens antall og utvikling er en sak for spekulasjoner og undring. Den har dannet grunnlaget for minst et forskningsprosjekt (rapportert av Professor Karadag fra Van Universitetet på First International Symposium for Kangalhunden i 2003).

I områdene hvor Babylon, Assyria og Mesopotamia lå har forskere funnet en god del arkeologisk materiale, med blant annet rester av skulpturer som viser hunder som bærer likhetstrekk med Kangaler fra dagens Tyrkia. For eksempel de som følger med jakt-gruppene av den assyriske kongen Ashurbanipal (668-627 f.Kr.).

En stor og kraftig indisk rase er beskrevet i skrifter av Herodot (485-425 f.Kr.) som ble holdt av babylonerne. Det virker sannsynlig at det er noe felles mellom de tyrkiske hundene og hundene fra tilstøtende land i Midtøsten. Men heller for øvrig mot en teori om at Kangalens forfedre engang har migrert fra Sentral-Asia.

Gjennom århundrer har Tyrkia vært okkupert eller invadert av ulike sivilisasjoner, som hver kan antas å ha innført egne husdyr i "blandingsgryten". I det ellevte århundre flyktet tyrkiske stammer fra Djengis Khan og inntok i stedet området Anatolia. Hit tok de med seg sine husdyr og antagelig hundene de brukte for å vokte dem, derav det senere navnet på rasen, Kangal.

Kilder: Kangal Kopegi,

Helse og temperament til Kangal

Temperament

Hunderasen Kangal er en vokterhund med sterkt instinkt for beskyttelse og gjeting av sau- og geiteflokker. Den advarer mot fare og vil forfølge rovdyr om og når det er nødvendig. Kangalen opprettholder et beskyttende og balansert forhold til dyrene i flokken. Den foretrekker å opptre uavhengig av gjeteren og fri til å beskytte flokken. Den besitter sterke instinktive arbeidsevner og er full av kjærlighet og lojalitet til sin eier. Det er reservert ovenfor fremmede, men viser ikke utilbørlig aggresjon.

Fysikk

Kangalen er en stor og sterk vokterhund med en fryktinngytende holdning og balanserte proporsjoner. Hodet er stort med mellomstore ører og en svart maske dekker nese og snute. Pelsen er dobbel og kort og tett. Fargen varierer fra sand til blek grå. Halen bæres i en åpen krøll over ryggen. Hodet er stort men i proporsjon med kroppen generelt. Hannkangalens hode minner om hodet til en løve, mens tispens hode er forholdsvis smalere og mer elegant. Ørene er svarte og plassert godt fra hverandre og en karakteristisk svart maske dekker nese og munn.

Øyefargen varierer fra honninggul til brun. Nesen er fremtredende og butt, med store nesebor. Snutepartiet er helt svart inkludert underkjeven. Kjeven er sterk. Kangalen har sorte lepper som henger nok til å dekke underkjeven, og likevel stramt nok til å unngå sikling. Fargen på tungen er rosa.

Kangalen har en velproporsjonert og sterk kropp med muskuløse lår og sterke skuldre. For og bakben er kraftige, sterke og muskuløse. Føttene er store, sterke og godt buet. Neglene er korte og butte. Putene er godt dempet, mørk i fargen og faste. Halen når ned til hasene. Pelsen på halen er tettere enn på kroppen. Når halen er avslappet henger den ned med spissen krøllet litt oppover. Når hunden er oppmerksom danner halen en enkel eller dobbel krølling.

Kangalen er som tidligere nevnt korthåret med dobbelt lag med pels. struktur dannet av korte og lengre hår. Håret i det ytre laget er lengre og grovere. Underullen er myk og tett. Pelsen på halsen og skuldre er lengre enn håret på resten av kroppen. Håret i ansiktet, på hodet og ørene er svært kort.

Pleie og sykdommer

Det anbefales ikke å holde en Kangal i en leilighet, selv om de er relativt rolige innendørs. De trives best på store gårdsplasser o.l. Kangalen er naturlig beskyttende, men er mer menneskeorientert enn andre hyrde/vokterhunder. En godt sosialisert Kangal er vanligvis ikke aggressiv mot fremmede mennesker og den er glad i barn.

Kangalen er ikke kjent for å holde seg til grenser satt av oss mennesker. De vil vandre, angripe løshunder og kan være aggressive mot inntrengere, spesielt på natten. Dersom du har et område den skal patruljere må den være godt inngjerdet. Rasen er for øvrig kjent for å ha god helse.

Kilder: Kangal Köpegi.

Til Toppen

Hjem