Det har dårlig med oppdateringer det siste halvåret da jeg har hatt nok å holde på med. I tillegg til instruktørkurs har jeg vært hjelpeinstruktør på kurs 2 ganger i uken så fritidsproblemer har jeg ikke hatt. :o) Å få lov til å inspirere andre til å ha det det gøy med hundene sine er utrolig givende. Nå venter jeg i spenning på eksamensdommen av den teoretiske delen.

I 2 uker ved påsketider var vi feriehjem for sheltien Kira som eies av et vennepar. Det tok et par dager før hun fant seg til rette og kunne slappe av. Men etter dette var det full rulle med masse aktivitet. Særlig morsomt var det å få henne til å søke etter godbiter. Litt usikker på hva det var jeg ville hun skulle gjøre, men etter å ha sett hvordan Cora og Asena gjorde det ble det action! Mange turer ble det også. Var litt uvant i begynnelsen for henne å gå på tur slik vi gjør det. Men hun har ikke fått noen senskader som vi vet om. Hehe :o)

Asena har det bra. En lykkelig frøken som i grunnen klarer seg supert med sin egen flokk. Hun mener selv hun ikke har behov for å menge seg med andre, som jeg forsåvidt synes er helt ok. Det er ett unntak og det er Balder, hennes store helt! Merker hun at Balder er hjemme er det vanskelig å få henne til å gå forbi. Han er en herremann som hadde vært alle valper forundt å møte!

Foruten at Asena klarte å rive av en klo helt inn til festet i våres er hun i fantastisk form. Hun er en fryd å trene. Det å gå spor er vel noe hun synes er aller morsomst så jeg bør definitivt ta henne på et sporkurs slik at vi kan lære oss enda mer.

Cora er Cora. Full fres hele tiden. I mai var hun og jeg på agilitykurs hos Din Beste Venn. Fantastisk gøy og med utrolig engasjerte og inspirerende instruktører! Hun fikk et vanvittig selvtillits-boost. Hun var så flink at hun faktisk vant sin "klasse" på en uhøytidelige konkurransen etter endt kurs. Var en meget stolt matmor som dro hjem etter kurset. Og dette skal og må vi holde mer på med. Vi får bare finne ut hvilken hundeklubb som kan passe oss best.

Hun er i virkelig treninghumør om dagen. Er vi på tur går hun ikke langt unna meg. Det kunne være mamsen gir meg beskjed om å gjøre noe som er enda morsomere enn å "lese avisene" mens vi går.

Så var det Arog da, lille tassen vår. I januar fikk han en stor kul mellom 3 og 4. tå på venstre forlabb. Betennelseskulen var så stor at han hadde problemer med å gå ordentlig. Veterinæren som så på den fant ingen punktering av huden og det vistes heller ingen bakteriell infeksjon. Vi ble dermed sendt hjem med ordre om å smøre han med Fucidin morgen og kveld. Den trakk seg tilbake...... trodde vi. Nylig dukket den opp igjen og denne gangen enda større i tillegg til at vi fant en kul mellom 3 og 4. tå på venstre baklabb også. Så bar det avgårde til veterinær igjen. Stort sett så er veterinærbesøk for Arog forbundet med smerter og andre ubehageligheter og han har derfor veldig lite til overs for veterinærer. Som en konsekvens av dette så vi oss nødt til å legge han i narkose slik at hun fikk gjort en skikkelig jobb. Og jeg skal si denne veterinæren gikk virkelig grundig til verks (det burde hun med tanke på størrelsen på regningen.... iiiikk). Etter MANGE stikk i forlabben fant hun minst 3 lommer med puss. Det kan se ut som at han faktisk aldri ble kvitt betennelsen i januar. :o( Uff og uff. Men nå, bare 2 dager etter virker han tilsynelatende mye bedre.

For 4 uker siden var vi hos kirurgen som opererte han i fjor for kontroll. Hasene han er ikke blitt verre. Er ikke blitt bedre for den sak skyld heller. Nye bilder ble tatt av hoftene hans og desverre kunne de fortelle at HD'en har utviklet seg mye siden i fjor sommer. Vi tar en dag av gangen og gjør hverdagen hans så bra vi kan.

Om ikke lenge er det ferie. Det gleder vi oss alle til. Mange turer, fisking, avslapning! Og er vi riktig heldig får vi fint vær i tillegg!

God sommer alle sammen!

/Margrethe