Høsten er over og det er på tide med en oppdatering av våre kjære firbeinte familie medlemmer.

Etter to løpetider med innbilte svangerskap, dype depresjoner og en vedlig stahet ble Asena kastrert i slutten av september.

Alt gikk som planlagt. Dagen etter operasjonen var den "lille" jenta vår veldig medtatt. De andre voffsene holdt seg på avstand, hun sendte nok ut "hold dere langt unna meg nå"-energi. :-) Forsøkt å gi henne litt mat, men hun var overhodet ikke interessert. Ikke særlig interessert i å drikke heller. Besluttet at hvis hun ikke ville ha i seg vann fikk jeg ty til tvangsdrikking ved bruk av en sprøyte.

På kveldingen dagen etter både drakk og spiste hun litt på eget initiativ. Energien begynte gradvis å komme tilbake. Det tar nok ikke mange dagene før hun er tilbake til sitt mer eller mindre vanlige jeg. Hun var meget stilig ikledd den særdeles kledelige body'en, og fordi hun synes det var greit å ha på seg den slapp hun å ha på seg krage. Arog "savnet" lekekompisen sin og det var litt vanskelig å holde han rolig rundt Asena, liten tass i stor kropp. Men etter en uke var hun så definitivt tilbake. På turer kunne vi ikke ha på den stilige bodyen, men man tager hva man haver.. Et gammelt soveposetrekk gjorde susen slik at hun ikke fikk altfor mye rusk i operasjonssåret. Vi unngikk ikke helt betennelse, men med daglig rens med Pyrisept og Klorhexidin gikk det over. Såret er blitt helt supert og kan nesten ikke sees.

Arog var på kontroll med hasene sine i begynnelsen av oktober. Nye bilder ble tatt. Veterinæren kunne konstantere at leddbåndene hadde strammet seg noe og at vekstsonene har begynt å lukke seg. Rehabilitering med svømming var noe som ble foreslått. Hvilket i utgangspunktet høres bra ut.

Et par dager før kontroll forsøkte jeg å få tak i stive hasestøtter, det var ikke enkelt. Hadde en lang samtale med Brukshunden som tipset meg om en veterinær på Nesodden som var veldig god på slik problematikk hos store hunderaser og hester. Dagen etter dro vi veterinær Krisitin Halle på Nesodden som har spesialisert seg på fysioterapi og kiropraktikk. Hun slo fast umiddelbart (som vi allerede selv hadde) at han sannsynligvis i hele sitt foreløpige korte liv har feilkompensert og dermed var dønn stiv i musklaturen fra ryggen og ned til hasne, og da særlig i bekkenpartiet.

Hun satte i gang behandling med en gang. Trykking og klemming og en ikke særlig begeistret Arog. Han ga opp til slutt (hehe) og lot seg klemme på i 20 minutter. Hun må ha helt spesielle evner. For når vi gikk ut derfra beveget han helt annerledes. Hjemmelekse fikk vi. Den besto av massering av venstre side og tøying av bakbeina. Etter en uke var det tilbake og nå ar han enda bedre. Ny lekse - hjemmemassasje av begge sider fra nakke og ned. Han hadde til og med begynt å "sparke" fra med bakbeina, noe han ikke har gjort før. I midten av november fikk han et lite tilbakefall, men takket være behandlingen hos Kristin kom fremgangen umiddelbart.

Vi har god tro på at dette kommer til å løse seg veldig fint. Han blir nok aldri noen super mobil turgutt med egen kløv, men han blir sannsynligvis uten smerter.

Cora er den eneste som ikke har vært eller går til behandling. Ikke har hun noen spesielle uvaner heller. Har vært litt trassig i et par måneder, er nok den andre trassalder som hun går igjennom. Merket det egentlig først på at hun ikke kom stormende når hun ble kalt inn; "Jeg kommer når jeg kommer slutt og mas!" Kanskje også i kombinasjon med at det har vært mye oppfølging av de to store gjennom høsten og at hun derfor har følt seg litt oversett?!

Uansett - Cora er vår alles kjære godjente. Og nå har hun og jeg meldt oss på Agility-kurs i midten av januar. Det gleder jeg meg veldig til. I og med at Marianne (tidligere) eier trente Cora nettopp på dette har jeg nok fått mye gratis her, slik at vi kommer fortere inn i det. Moro skal det ihvertfall bli!

Turer i skog og mark er daglig dags. Og vi gleder oss alle over at snøen har kommet. Ikke minst fordi hundene er rene når de kommer inn. For en periode er det nå slutt på møkkete poteavtrykk over alt. Så fort det kommer litt mer snø blir det å gjenoppta trening av snørekjøring på Asena. Kan være vi får det skikkelig til i løpet av vinteren. Cora var jo så utrolig flink i fjor vinter, så der blir det "bare" terping av kommandoer.

Dette var en liten kort oppsummering av høsten for de firbeinte i Monsen-klanen. Ønsker dere alle en RIKTIG GOD JUL og et GODT NYTT ÅR!

Margrethe :o)